Pappas diagnose

Når media skriver om psykisk helse, er det som regel med utgangspunkt i en psykiatrisk diagnose, og en kan ofte få følelsen av at psykisk helse først og fremst er en belastning. Kan bevisstgjøring rundt psykisk helse og psykiatriske diagnoser bidra til å sykeliggjøre normalitet? Er psykisk helseopplysning et generelt gode eller kan det være vi blir mer fremmedgjorte av alle diagnosebegrepene som sakte siger over i dagligtalen? Faktisk er det forbausende mye god alminnelig psykisk helse i Norge som sjelden eller aldri blir omtalt.

Når psykisk helse debatteres i media tas det gjerne utgangspunkt i et diagnoselignende begrep, eksemplifisert ved en pasient som snakker ut om det å leve med sin sykdom, gjerne flankert av en faktaboks som definerer diagnosen. Problemet med denne type journalistikk er at den med utgangspunkt i diagnosen forsøker å beskrive mennesket, og ikke omvendt. Derved befestes ideen om at diagnosen er en objektiv størrelse utenfor eller uavhengig av individet selv.

Psykiatriske diagnoser er ikke skapt for overskrifter i media. Diagnosene og diagnosesystemene er helsearbeiderens verktøy for å lose pasienten gjennom behandlingssystemet. Diagnosene sier lite om enkeltindividets opplevelse av lidelsen og de beskriver kun en gitt adferd, kategoriserer disse og er rettningsgivende for behandlingen.

Selv har jeg vokst opp med en far som både var psykiater og diagnostisert manisk depressiv, eller bipolar lidelse, som det heter i dag, og har alltid tenkt at jeg har taklet dette godt. Det var først i arbeidet med forestillingen GALSKAP, det slo meg hvor vanskelig det var å skulle omtale sin egen far med en psykiatrisk diagnose.

10. oktober er det verdensdagen for psykisk helse og den 7. oktober har Flaatenbjørk kompani urpremiere på Dramatikkens hus med en forestillingen GALSKAP – en syk komedie. Jeg mener det er viktig å skape arenaer for å snakke om psykisk helse, men jeg tror det er enda viktigere å skape små rom for erkjennelse i hverdagen. Til tross for at psykiske utfordringer av den ene eller andre sorten forekommer i alle familier, tyr vi altfor ofte til diagnosebegrepene. Og når vi snakker om psykisk helse, så er det underforstått en sviktende psykisk helse vi snakker om.

Som menneske er du nødvendigvis levert med en rekke produksjonsfeil, og det finnes ingen reklamasjonsrett. Det er ingenting unormalt i å oppleve livets utfordringer som utfordrende.

Torridal skole

Jeg vet ikke egentlig hvor matnyttig å skrive detta er, men idag har vi altså vært på Torridal skole. Og det var bra! -men det er det jo alltid. Kan liksom ikke si noe annet. Neida. Det var bra altså. Fine elever og fin sal.

bare se her:

Om jeg har noe å klage på
så er det kun de lærerne som ikke greide å gå ut og inn under forestillingen, men pytt pytt, sånn er det alltid med lærere.

Om du som leser dette går på Torridal, så legg igjen en kommentar og fortell meg hva du syns!

Holte skole

Ahhh, tilbake i Kristiansand igjen!!
Det er deilig å være her, fint vær, og det er godt å bo ett sted hele uka.

Idag har Kristjan og jeg spilt Seksuell Empati vol. 2 – Identiteter på Holte skole, en fin og ny skole. Kulturkontakten ville første gjerne at vi skulle spille i skolens auditorium, men det var vi ikke så interessert i, ettersom dette var et typisk rom for gjennomstrømning og passering underveis i forestillingen. Så da ble det gymsalen istedet.


Den første forestilling spilte vi kl 10.30 for 8. til 9. klasse. Og det var gøy! På tross av en og annen 10. klassing som ikke klarte å la vær å stikke hodet inn gjennom døra til gymsalen, og etter som døra stod midt på scenen, ble det etterhvert i overkant irriterende, men men… Jeg gjorde dessuten en blemme, glemte teksten, og tid å sted, intill Kristjan sa noe sånt som : Skulle du ikke fortelle om at vi spilte i band da…?
Ja ja.
Forestillingen kl 12, for 10. klasse, gikk vedlig bra!

DKS for videregående i Oslo

I dag har jeg vært på informasjonsmøte for den kulturelle skolesekken i Oslo (DKS). Det var et bra møte og det ser ut til at programmet for DKS for videregående skoler i Oslo i år kommer til å bli bra:). Programmet finner du her: http://www.dks.osloskolen.no

Masse hyggelige mennesker var det der også. Og dessuten har DKS i Oslo nå opprettet en blogg hvor utøvere innenfor DKS kan diskutere og blogge om de erfaringer de har med den kulturelle skolesekken i Oslo. Det blir spennende å se om det blir noe bevegelse der etterhvert.

Høsten 2010

Denne høsten turnerer vi med to forestillinger, samtidig setter vi igang med en ny produksjon. Den nye produksjonen heter djønk og tematiserer avhengighet.

30. aug – 3. sept: Seksuell Empati vol. 2 – Identiteter spilles for DKS i Vest – Agder, se turneplan her

27. sept – 1. okt: Seksuell Empati vol. 2 – Identiteter spilles for DKS i Vest – Agder, se turneplan her

7. okt – 9. okt: GALSKAP – en syk kommedie (aka GALSKAPSPROSJEKTET) spilles på Dramatikkens Hus

25. okt – 29. okt: GALSKAPSPROSJEKTET spilles for DKS i Oslo, se turneplan her

22.nov – 26. nov: Seksuell Empati vol.2 – Identiteter spilles for DKS i Aust-Agder, se turneplan her

8.des – 10. des: Seksuell Empati vol. 2 – Identiteter spilles for DKS i Vest – Agder, se turneplan her

GALSKAPSPROSJEKTET

[slide] GALSKAPSPROSJEKTET ble produsert våren 2010 og har urpremiere på Dramatikkens Hus 7. oktober. Alle foto: Tanja Steen.

Flekkefjord

Ja idag har vi spilt i Flekkefjord Kino. Og det gikk strålende. Scenen i Flekkefjord kino er litt liten, men jeg ramlet nå ikke ned fra scenen:)

GALSKAPSPROSJEKTET tar form

Fredag 23. mars kl 12.30 har vi enda en PROSESSVISNING.
STED: Gøteborggt. 12

Etter nå å ha jobbet i 5 uker sammen med GALSKAPSPROSJEKTET begynner det endelig å ta form, her er noen bilder.