Denne uka har vi spilt GALSKAPSPROSJEKTET på Eikelund vgs, Bjørnholt vgs og Ulsrud vgs.
På Eikelund var det i underkant av 100 elever som så forestillingen. Ved Bjørnholt var det helt fult i auditoriet (Europasalen), et sted mellom 150 og 175 elever. Ved Ulsrud var det rundt 150 elever i salen.
Jeg ønsket med denne forestilling å skape rom for å reflektere rundt grensen mellom normalitet og galskap. Og etter forestillingen for Eikelung vgs hadde vi en kjempefin samtale med elevene om hvor vanskelig det noen ganger kan være å snakke om ubehagelige i følelser i redsel for å bli sett på som syk. Målsetningen min med forestilling er jo nettopp å iscenesette det behovet de fleste av oss mennesker har for å snakke om vanskelige erfaringer og episoder i livet. Og i denne forestillingen bruker jeg mine erfaringer fra å vokse opp med en pappa som er psykisk syk, som utgangspunkt for å starte en samtale og en refleksjonsprossess.
Desverre rakk vi ikke noe samtale på de to andre skolene, men det lurer jeg på om jeg ikke skal prioritere å få til i fremtiden, altså.
Min kunstneriske ambisjon er å skape teater som faktisk oppleves som reelt. Og det vil jeg i dette prosjektet hele tiden forsøke å få til gjennom å viske ut grensen mellom fiksjonen og det virkelige liv og derved skape en følelse av at det som skjer på scenen og i rommet, virkelig skjer her og nå og oppleves ekte på en annen måten enn tradisjonelt teater.
Legg igjen en kommentar