Seksuell Empati vol. 2 i Aust-Agder

Idag har vi ankommet Arendal og spist gresk middag på en restaurant ved havna.

Jeg kan nok desverre ikke anbefale Marinara-salaten deres, selv om det hele så lovende ut på papiret med reker, blåskjell og tunfisk. Da retten kom viste det seg at tunfisken var fisket rett ut av hermetikken og rekene fortsatt ga smak av lake.

Og blåskjellene fant jeg ikke.

Da jeg fortalte kelneren om blåskjellene sa han at kokken istedet hadde gitt meg større, ordentlige reker som erstatning for blåskjellene, men jeg fant ikke disse heller. Satser på å finne et nytt sted å spise i morgen.

Vi skal bo her hele uka og spille forestillingen Seksuell Empati vol. 2 – Identiteter. Mandag spiller vi på Lillesand ungdomsskole, senere i uka spiller vi i Arendal og Grimstad. Turneplanen finner du her: http://aabk.ksys.no/ksys/find.shtml?sid=4306&vie=prg

Dag 5 med djønk

Nå er det fredag og vi skal straks gå igang med vår siste prøve i denne første uka av arbeidet med djønk. Og jeg må si; arbeidet har godt veldig bra så langt. Det er fantastisk å jobbe med gode utøvere, da blir det liksom alltid noe da.

Denne uka har vi jobbet med å lage Nei til djønk -foredrag og nå skal vi straks sette igang med mer fysisk arbeid.

Gjerstad, Risør og Tvedestrand

Fullstendig turneplan for Seksuell Empati vol.2 i Aust-Agder finner du her.

Slik så bilen ut etter at vi torsdag og fredag hadde spilt på på Vegårdshei og Åmli skole i Aust-Agder:

Onsdag spilte vi for 8. og 9. klasse på Lyngmyr ungdomsskole i Tvedestrand. Det var gøy, selv om lokalet kanskje var litt for åpent og lyst, og selv om lærere og elver vandret gjennom salen litt for ofte. Mandag spilte vi på Gjerstad. Tirsdag spilte vi på Risør kulturhus, det var skikkelig gøy, full sal, 250 ungdommer og god stemning. Det var et kick.
Sånn så det ut etter opprigg på Risør Kulturhus
Mandag spilte vi på Gjerstad. Tirsdag spilte vi på Risør kulturhus, det var skikkelig gøy, full sal, 250 ungdommer og god stemning. Det var et kick.

Mer informasjon om om Seksuell Empati vol.2 – Identiteter finner du her.

Markedsøkonomisk terminologi

I dagens aftenposten, 5. november, leser jeg en overraskende provoserende artikkel om professor i religionshistorie Torkel Brekke som nå skal gi ut en blekke ved navn Frihet og religion. Om aftenposten gjengir ham rett, synes han å mene at det er helt greit å omtale religøs praksis med begreper hentet fra markedsøkonomien.

Selvfølgelig kan man, som et tankeeksperiment, omtale og analysere religiøs praksis og samspill med begreper hentet fra markedsøkonomien, men bytter man ut det religiøse språket med markedsøkonomiens, reduserer man jo samtidig samfunnets arenaer for refleksjon og ettertanke. Å styre det religiøse språket mot et markedsliberalistisk har konsekvenser, og selv om jeg  ikke selv er kristen, mener jeg vi bør forsvare et slags ideologisk mangfold her.

Tror han ikke at det å endre måten å snakke om religionen på kommer til å påvirke religionsutøvelsen? Og hva gjør han egentlig, devaluerer han religion eller opphøyer han tilbud og etterspørsel?

En uke med GALSKAPSPROJEKETET i Osloskolene

Denne uka har vi spilt GALSKAPSPROSJEKTET på Eikelund vgs, Bjørnholt vgs og Ulsrud vgs.

På Eikelund var det i underkant av 100 elever som så forestillingen. Ved Bjørnholt var det helt fult i auditoriet (Europasalen), et sted mellom 150 og 175 elever. Ved Ulsrud var det rundt 150 elever i salen.

Jeg ønsket med denne forestilling å skape rom for å reflektere rundt grensen mellom normalitet og galskap. Og etter forestillingen for Eikelung vgs hadde vi en kjempefin samtale med elevene om hvor vanskelig det noen ganger kan være å snakke om ubehagelige i følelser i redsel for å bli sett på som syk. Målsetningen min med forestilling er jo nettopp å iscenesette det behovet de fleste av oss mennesker har for å snakke om vanskelige erfaringer og episoder i livet. Og i denne forestillingen bruker jeg mine erfaringer fra å vokse opp med en pappa som er psykisk syk, som utgangspunkt for å starte en samtale og en refleksjonsprossess.

Desverre rakk vi ikke noe samtale på de to andre skolene, men det lurer jeg på om jeg ikke skal prioritere å få til i fremtiden, altså.

Min kunstneriske ambisjon er å skape teater som faktisk oppleves som reelt. Og det vil jeg i dette prosjektet hele tiden forsøke å få til gjennom å viske ut grensen mellom fiksjonen og det virkelige liv og derved skape en følelse av at det som skjer på scenen og i rommet, virkelig skjer her og nå og oppleves ekte på en annen måten enn tradisjonelt teater.

Fra GALSKAP til djønk

Ja, nå er GALSKAP på Dramatikkens hus over for denne gang. Vi er alle veldig fornøyd, og det virker det som om publikum var også. Etterhvert skal jeg legge ut video av forestillingen på nett, så får dere se. I slutten av måneden skal forestillingen spilles på videregående skoler i Oslo, og det gleder vi oss til. Turneplanen finner du her.

Og nå går vi igang med et nytt prosjekt: djønk. Dette skal bli en forestilling for ungdomsskoleelver og den skal tematisere ulike former for avhengighet. Planen var å starte prøver på gulvet i mars, men ettersom skuespiller Kenneth Homstad har fått seg jobb på DNS fra midten av mars, ser det ut til at jeg må fremskynde prøvestart. Har også lett etter en kvinnelig skuespiller/danser, og jeg tror jeg har funnet henne. Hvem dette blir offentliggjøres på disse sidene om ikke så altfor lenge.

Pappas diagnose

Når media skriver om psykisk helse, er det som regel med utgangspunkt i en psykiatrisk diagnose, og en kan ofte få følelsen av at psykisk helse først og fremst er en belastning. Kan bevisstgjøring rundt psykisk helse og psykiatriske diagnoser bidra til å sykeliggjøre normalitet? Er psykisk helseopplysning et generelt gode eller kan det være vi blir mer fremmedgjorte av alle diagnosebegrepene som sakte siger over i dagligtalen? Faktisk er det forbausende mye god alminnelig psykisk helse i Norge som sjelden eller aldri blir omtalt.

Når psykisk helse debatteres i media tas det gjerne utgangspunkt i et diagnoselignende begrep, eksemplifisert ved en pasient som snakker ut om det å leve med sin sykdom, gjerne flankert av en faktaboks som definerer diagnosen. Problemet med denne type journalistikk er at den med utgangspunkt i diagnosen forsøker å beskrive mennesket, og ikke omvendt. Derved befestes ideen om at diagnosen er en objektiv størrelse utenfor eller uavhengig av individet selv.

Psykiatriske diagnoser er ikke skapt for overskrifter i media. Diagnosene og diagnosesystemene er helsearbeiderens verktøy for å lose pasienten gjennom behandlingssystemet. Diagnosene sier lite om enkeltindividets opplevelse av lidelsen og de beskriver kun en gitt adferd, kategoriserer disse og er rettningsgivende for behandlingen.

Selv har jeg vokst opp med en far som både var psykiater og diagnostisert manisk depressiv, eller bipolar lidelse, som det heter i dag, og har alltid tenkt at jeg har taklet dette godt. Det var først i arbeidet med forestillingen GALSKAP, det slo meg hvor vanskelig det var å skulle omtale sin egen far med en psykiatrisk diagnose.

10. oktober er det verdensdagen for psykisk helse og den 7. oktober har Flaatenbjørk kompani urpremiere på Dramatikkens hus med en forestillingen GALSKAP – en syk komedie. Jeg mener det er viktig å skape arenaer for å snakke om psykisk helse, men jeg tror det er enda viktigere å skape små rom for erkjennelse i hverdagen. Til tross for at psykiske utfordringer av den ene eller andre sorten forekommer i alle familier, tyr vi altfor ofte til diagnosebegrepene. Og når vi snakker om psykisk helse, så er det underforstått en sviktende psykisk helse vi snakker om.

Som menneske er du nødvendigvis levert med en rekke produksjonsfeil, og det finnes ingen reklamasjonsrett. Det er ingenting unormalt i å oppleve livets utfordringer som utfordrende.

Torridal skole

Jeg vet ikke egentlig hvor matnyttig å skrive detta er, men idag har vi altså vært på Torridal skole. Og det var bra! -men det er det jo alltid. Kan liksom ikke si noe annet. Neida. Det var bra altså. Fine elever og fin sal.

bare se her:

Om jeg har noe å klage på
så er det kun de lærerne som ikke greide å gå ut og inn under forestillingen, men pytt pytt, sånn er det alltid med lærere.

Om du som leser dette går på Torridal, så legg igjen en kommentar og fortell meg hva du syns!

Holte skole

Ahhh, tilbake i Kristiansand igjen!!
Det er deilig å være her, fint vær, og det er godt å bo ett sted hele uka.

Idag har Kristjan og jeg spilt Seksuell Empati vol. 2 – Identiteter på Holte skole, en fin og ny skole. Kulturkontakten ville første gjerne at vi skulle spille i skolens auditorium, men det var vi ikke så interessert i, ettersom dette var et typisk rom for gjennomstrømning og passering underveis i forestillingen. Så da ble det gymsalen istedet.


Den første forestilling spilte vi kl 10.30 for 8. til 9. klasse. Og det var gøy! På tross av en og annen 10. klassing som ikke klarte å la vær å stikke hodet inn gjennom døra til gymsalen, og etter som døra stod midt på scenen, ble det etterhvert i overkant irriterende, men men… Jeg gjorde dessuten en blemme, glemte teksten, og tid å sted, intill Kristjan sa noe sånt som : Skulle du ikke fortelle om at vi spilte i band da…?
Ja ja.
Forestillingen kl 12, for 10. klasse, gikk vedlig bra!

DKS for videregående i Oslo

I dag har jeg vært på informasjonsmøte for den kulturelle skolesekken i Oslo (DKS). Det var et bra møte og det ser ut til at programmet for DKS for videregående skoler i Oslo i år kommer til å bli bra:). Programmet finner du her: http://www.dks.osloskolen.no

Masse hyggelige mennesker var det der også. Og dessuten har DKS i Oslo nå opprettet en blogg hvor utøvere innenfor DKS kan diskutere og blogge om de erfaringer de har med den kulturelle skolesekken i Oslo. Det blir spennende å se om det blir noe bevegelse der etterhvert.